Humus 2018-11-13T13:28:20+00:00

Humus

Humus omtales også som farge i vannet og er i all hovedsak organisk materiale som befinner seg i overflatevann. Det kan også oppstå i brønnkilder, men da er det gjerne tilsig av overflatevann ned i brønnen. Humusforekomstene er gjerne størst om våren under snøsmelting og om høsten under mye nedbør. Det er på disse årstidene at ferske planterester avgir mest organisk stoff til vannet. Dette øker drastisk partikkelnivået i vannet, som måler med parameteren «turbiditet». Det er viktig å bemerke at turbiditet måler alt av partikler i vannet og ikke bare humus. Partikkelstørrelsen på humus kan variere fra 1nm til over 1µm, hvor de største partiklene forekommer sent på våren. De små partiklene er kuleformet, mens de store humuspartiklene blir svært lange og tynne.

I tilfeller hvor humus er assosiert med jern og/eller mangan i drikkevannet kan det oppleves misfarging av f.eks. klesvask. Ler mer om jern og mangan i vannet her. Humusstoffer er svakt sure, så vann som inneholder mye humus vil ha en lavere pH enn det som er ønsket for en vannkilde.

Hva medfører humus i vannet?

Humusholdig vann er i seg selv ikke helseskadelig, men det gir vannet et høyt fargetall. Dette vil påvirke UV-bestrålingen av vannet. Eventuelle bakterier og andre smittefarlige stoffer vil da kunne gjemme seg blant humusen og ikke bli bestrålt av UV-lyset. Dette kan føre til at helseskadelige bakterier kommer seg igjennom den hygieniske barrieren og kan medføre sykdom hos forbruker. Dette er altså den aller viktigste årsaket til å fjerne humus og partikler fra vannet.

Humus kan bli en større utfordring i ledningsnettet, da stoffene fester seg til flater på f.eks. innsiden av drikkevannsledninger og danner et fastsittende, mørkebrunt belegg og/eller biofilm som gir et godt  vekstgrunnlag for bakterier. Mange av organismene som dannes er så små at de slipper igjennom det meste av tradisjonelle filter. Når mengden av protozoer og andre mindre organismer har etablert seg i ledninsnettet er det kort vei til at større bakterier og sopp dyrkes i rikelige mengder. Dette vil gi utslag på kimtallet på en vannanalyse. Partiklene som avsettes finnes i ulik form og størrelser. Det kan føre til at løstsittende belegg løsner og føres ut i vannbanen. Ved mye avleiring kan det også gi utslag på vannets strømning og kvalitet.

Hvordan reduseres humusinnholdet i vannet?

For å kunne vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å redusere humusinnholdet i vannkilden, er det en vannanalyse å anbefale. Parametere som vannets fargetall og totalt organisk karbon (TOC) benyttes ofte  for å anslå mengden humus i vannet. Turbdiditeten sier noe om partikkelinnholdet i vannprøven og kan også gi et bilde på mengden humus. Det er flere metoder som benyttes for å redusere humus i vannet, men generelt er humus utfordrende å rense. Som nevnt tidligere avleires humus ofte i ledningsnettet. Et renseanlegg monteres gjerne nært tappestedet i en privatr husholdning, noe som vil si at avleiringen allerede har oppstått i forkant av rensingen. Dette vil da ikke bidra til å reduser mengden humus totalt i vannet, men bedre kvaliteten på vannet som kommer ut av kranen.

Et forfilter i form av et returspylbart filter er nødvendig ofte i tillegg til et sedimentfilter og et kombifilter som reduserer jern og mangan i vannet. Om det er utfordringer med vannkvaliteten i form av bakterier eller en ustabil vannkilde, vil det også være behov for et UV-anlegg. Ved benyttelse av et UV-anlegg er det som nevnt tidligere enda viktigere å redusere vannets partikkelnivå slik at vannet blir desinfisert tilfredsstillende. Med mye partikler i vannet vil det evt. kreves et større og kraftigere UV-anlegg for å få tilstrekkelig bestråling av vannet.