Lukt og smak 2018-11-13T14:20:40+00:00

Lukt og smak på drikkevannet

Lukt og smak på drikkevannet kan være tegn på forurensning av vannet eller på at uønskede stoffer er tilført vannbehandlingen eller i ledningsnettet. Nedbrytning av organisk materiale uten tilgang på oksygen (anaerob nedbrytning) kan i tillegg gi utskillelse av hydrogensulfid (H2S). Dette har en karakteristisk lukt av råtne egg. Om det er mye humus i vannet kan dette gi en type myrsmak av drikkevannet. Lukt og smak på vannet kan skyldes mange ulike faktorer og må alltid undersøkes for å vurdere eventuelle tiltak. En vannanalyse vil gi en indikasjon på om vannet inneholder kontamineringer som påvirker lukt eller smak.

Problem

Vannets lukt og smak har fra gammelt av blitt benyttet som faktorer som beskriver vannets kvalitet. Den vanligste årsaken til endring av lukt og smak på vannet er forurensning av mikroorganismer som kan finnes naturlig i vannkilden. Om disse får muligheten til å vokse vil det avgis gasser som gir en fremtredende lukt. Andre ting kan være innhold av diverse kjemiske parametere i vannet, som f.eks. jern og mangan, klorid eller sulfat. Flere av disse parameterne vil både gi endret farge og lukt i vannet.

Det er en rekke flere kjemikalier, som f.eks. fenoler og mineraloljer kan gi ubehagelig lukt og smak på vannet. Bakterier som lever i biofilm på veggene i ledningsnettet bidrar til vond lukt og smak av vannet. Metaller fra ledningsnett og husinstallasjoner feller ut i drikkevannet og påvirker vannkvaliteten. Dette vil gi en typisk metallisk smak av vannet.

Tiltak

Å ha vond lukt og smak på drikkevannet er ikke nødvendigvis helseskadelig, men det er uansett alltid sjenerende for brukeren. Derfor er  det viktig å kartlegge hva som forårsaker lukt og smak på vannet vha. en vannanalyse. På dem måten kan eventuell helserisiko elimineres og de rette tiltakene kan settes inn. Grenseverdiene ligger på 2 ved 12°C og 3 ved 25°C. De vanligste rensemetodene for vann med merkbar lukt og smak er lufting av kilden, ozonering eller filtrering gjennom aktivt kull vha. et kullfilter. Et kombianlegg benyttes om det viser seg at vannet inneholder f.eks. jern og mangan i tillegg. I forkant av en slik type vannrensing er det alltid behov for forfilter i form av et returspylbart filter evt. sammen med et sedimentfilter. Om vannkilden er usikker og vannkvaliteten varierende kan det være behov for å installere en hygienisk barriere i form av et UV-anlegg i tillegg.