Radon 2018-11-13T14:57:41+00:00

Radon

Radon er en radioaktiv gass uten lukt, smak eller farge, som forekommer naturlig i berggrunnen. Det finnes derimot lite kompliserte tiltak som kan utføres for å redusere radonkonsentrasjonen fra vann. Det antas at omtrent 15% av alle fjellbrønner i Norge inneholder høyere konsentrasjoner enn det som er grenseverdien på 500bq/L.

Radon er en direkte kilde til lungekreft. Forhøyede konsentrasjoner av radon i inneluften forårsaker ca. 300 dødsfall årlig i Norge. Gassen avgir alfa-partikler, som er kortbølget, høyintensiv stråling med en halveringstid på 3,8 dager. Når gassen inhaleres festes nedbrytningsproduktene av radon seg til slimhinner i luftveiene og bestråle omkringliggende vev. Dette fører til DNA-skader i cellene som igjen kan gi mutasjoner i gener og bidra til ukontrollert cellevekst og senere kreft.

Radioaktivt radon, radon-222 stammer fra nedbrytningskjeden (spalteprosessen) til uran-238 gjennom 14 trinn via nedbrytning av radium-226. Det er den direkte forløperen til radon (Rn-222). Det vil samtidig si at der det er radium tilstedet vil det kontinuerlig dannes radon. Det er ikke vist noen helsemessig risiko knyttet til uran i drikkevannet, men store konsentrasjoner av uran i bergholdig grunn hvor det er en vannkilde kan allikevel inneholde helseskadelige konsentrasjoner. Det er derimot ikke uranets stråling som kan være skadelig, men dets kjemiske egenskaper.

I Norge er det først og fremst radon som skaper problemer i vannforsyningssammenheng. Det kan finnes i mineralkorn eller løst i grunnvannet. Det er en edelgass 0g reagerer derfor lite kjemisk med andre stoffer. Gassen er godt løselig i vann under normale grunnvannstemperaturer.

Radon i grunnvann

Radon er lett løselig i grunnvannet under gitte temperaturer. Om vannet derimot varmes opp (f.eks. i dusjen eller oppvaskmaskinen) fører det til at gassen fordamper og sprer seg i inneluften. Radonkonsentrasjonene i inneluften varierer ofte i løpet av året og er gjerne lavere om sommeren når det foregår større lufting av hus i forbindelse med åpne vinduer og dører. Borebrønner i fjell er som oftest lukkede systemer som kan føre radongassen direkte inn i boligen. Dette vil gi høye radonkonsentrasjoner i inneluften. Det er en høyere risiko å puste inn radonholdig luft enn å drikke radonholdig vann, selv om ingen av delen er å anbefale.

Bergarter som ofte er problematiske i forhold til innhold av radon er granitter, lyse gneiser og pegmatitter samt alunskifer. Mengden gass i brønner varierer allikevel mye og det er flere faktorer som spiller inn. Det vil være ulik sprekkdannelse fra brønn til brønn, grunnvannets strømningshastighet vil variere og det vil være ulik forvitringsgrad og sprekkdannelser som bidrar til utlufting av gassen på vei inn til huset.

Behandling

Det anbefales å ta en vannanalyse av alle vannkilder fra borebrønner i fjell for å sjekke om det er behov for behandling av radioaktive gasser i drikkevannet. Les mer om vannprøver og vannanalyser her. Om det benyttes vann fra borebrønn i fast fjell ellerdet på annen måte mistenkes at  det kan være forhøyede konsentrasjoner i inneluften eller i vannet anbefales det å måle verdiene over en lengre tidsperiode.

Radon kan effektivt fjernes at vannet luftes og avgassen føres ut av huset. Det går også an å ha en lagringstank med vann hvor radon vil halveres med tiden. I løpet av to ukers tid vil konsentrasjonen av radon være redusert til under 10%, men å ha vann lagret over tid i en tank vil i teorien gi grobunn for bakterier i vannet. Om dette er tilfellet, må vannet eventuelt etterbehandles med UV-lys vba. et UV-anlegg.

Tiltak anbefales dersom vannet inneholder mer enn 500 Bq/L for privat bruk eller mer enn 100 Bq/L om vannkilden forsyner flere husstander eller 50 personer og oppover.