Bakterier i vann 2018-11-14T13:11:24+00:00

Bakterier i vann

For å måle mengden bakterier i drikkevannet, gjøres det en analyse av kimtallet. Kimtallet gir et mål på det totale antall bakterier som er funnet ut ifra vannprøven som ble tatt ved å dyrke prøven ved 22 og 37 °C. Ved 22 °C finnes det bakterier som normalt ikke fører til noen helsemessig risiko og sykdom, Ved 37 grader som er kroppens kroppstemperatur kan organismer vokse som ofte utgjør en helsemessig risiko og kan føre til sykdom. Det er spesielt viktig at dette tallet er lavt. E.coli er en av de få bakteriene som analyseres i tillegg til kimtallet da dette gir en indikasjon på fersk forurensning av vannkilden.

Les mer om vannprøver og vannanalyser her.

For å begrense bakterienes tilstedeværelse i drikkevannet betraktelig benyttes UV-lys. Bakterier og virus er følsomme for ultrafiolett stråling hvor de uskadeliggjøres ved en bølgelengde på 254nm. Bakterier, virus, alger og sopp drepes ved at DNA brytes ned og mikroorganismene får da ikke muligheten til å formere seg. Les mer om UV-anlegg her.

E.coli 

E.coli er den av de koliforme bakteriene som forekommer i størst mengde i tarminnholdet hos dyr og mennesker. Når det påvises i vannkilden, er det et tegn på at vannet kan føre med seg smittestoffer fra nylig tilført forurensing. Dette kan føre til sykdom og gjør vannet uegnet som drikkevann uten desinfisering (koking).

Koliforme bakterier, 37 °C

I tillegg til tarmbakterier (E.coli) kan koliforme bakterier omfatte lignende bakterier som finnes i naturen. Det er ikke uvanlig i overflatevann og det bidrar til å gjøre vannet utrygt for benyttelse som drikkevann før evt. desinfeksjon. I grunnvann skal det ikke forekomme. Dersom det påvises koliforme bakterier i grunnvann tyder det på at overflatevann kommer inn i vannkilden.

Total antall bakterier (kimtall), 22 °C

Kimtall omfatter de fleste mikroorganismer (bakterier og sopp). I grunnvann og desinfisert vann skal tallet være lavt. I overflatevann kan det være flere hundre. Høyt totalantall bakterier alene er ikke kriterium for at vannet ikke er egnet som drikkevann.

Tabellen nedenfor viser kravene til grenseverdier for drikkevann fra vannverk eller annet vann som skal benyttes til annet enn privat forbruk. Det finnes ingen absolutte grenseverdier for privatbrønner, men det bør ikke finnes E.coli bakterier i vann som brukes til drikkevann.

Type bakterie Prøvens volum Grenseverdi Merknad
E.coli 100 mL 0
Koliforme 100 mL 0
Totalantall (kimtall) 1 mL 100 Årsaken må undersøkes ved verdier over 100 (gjelder primært vannverk)
Intestinale enterokokker 100 mL 0
Clostridium perfringens 100 mL 0

 

Indikatorgruppen ”intestinale entrokokker” (Tarmentrokokker) 

Tarmentrokokker overlever lenger i resipient vann enn de koliforme bakteriene. Tarmvirus overlever lenger i vann enn de fleste bakterier, og mye lenger enn bakterier med samme overlevelsesevne som de koliforme bakteriene. Intestinale entrokokker er derfor en indikator på mulig forekomst av smittestoffer som f.eks virus og tarmparasitter. Det skal ikke forekomme i grunnvann. Dersom de påvises, kan det tyde på at overfaltevann kommer inn i vannkilden. En kan vurdere om forurensingen kan stamme fra mennesker eller dyr. Ved høyt innhold av enterokokker i forhold til E. coli, kan den fekale forurensingen mest sannsynlig stamme i fra dyr, og ved motsatt mest sannsynlig fra mennesker.

Indikatoren Clostridium perfringens 

Denne gruppen er en bakteriegruppe som vokser ved fravær av oksygen. Den finnes i avføringen fra mennesker og dyr, samt i jord. Gruppen deltar også sammen med andre bakterier i nedbrytningen av døde dyr i naturen. Clostridium har evne til å danne sporer når dens vekstforhold blir ugunstig. Disse sporene overlever meget lenge i respirentvann og er resistente mot desinfeksjonsmidler. Sporene kan også overleve ved koking. Indikatoren brukes dermed for påvisning av gammel fekal forurensing i brønner. Det skal ikke forekomme i grunnvann. Dersom de påvises kan det tyde på at overfaltevann kommer inn i vannkilden. En kan dermed vurdere om kilden er avføring fra mennesker eller dyr, eller om den kan komme fra andre naturlige kilder.

Hvordan redusere bakterier fra vannkilden og gjøre det drikkbart?

For private husholdninger er den mest benyttede metoden å redusere og drepe bakterier og andre organismer i vannet et UV-anlegg. UV-anlegg uskadeliggjør bakterier, virus og andre smittefarlige organismer ved at UV-strålene trenger inn i DNA og gjør det umulig for smittestoffene å formere seg. Grunnet dette kalles UV-anlegg for en hygienisk barriere.

Det finnes andre hygieniske barrierer benyttet for å gjøre drikkevannet trygt for smittsomme organismer og for store vannverk kreves det minst to hygieniske barrierer for å oppnå en tilstrekkelig sikkerhet på drikkevannet.