Radon 2021-04-07T16:56:04+00:00

Radon

Radon er en radioaktiv gass uten lukt, smak eller farge, som forekommer naturlig i berggrunnen. 


Det finnes lite kompliserte tiltak som kan utføres for å redusere radonkonsentrasjonen fra vann. Det antas at omtrent 15% av alle fjellbrønner i Norge inneholder høyere konsentrasjoner enn det som er grenseverdien på 500bq/L.

Radon er en direkte kilde til lungekreft. Forhøyede konsentrasjoner av radon i inneluften forårsaker ca. 300 dødsfall årlig i Norge. Gassen avgir alfa-partikler, som er kortbølget, høyintensiv stråling med en halveringstid på 3,8 dager. Når gassen inhaleres festes nedbrytningsproduktene av radon seg til slimhinner i luftveiene og bestråler omkringliggende vev. Dette fører til DNA-skader i cellene som igjen kan gi mutasjoner i gener og bidra til ukontrollert cellevekst og senere kreft.

Radioaktivt radon, radon-222 stammer fra nedbrytningskjeden (spalteprosessen) til uran-238 gjennom 14 trinn via nedbrytning av radium-226. Det er den direkte forløperen til radon (Rn-222). Det vil samtidig si at der det er radium tilstedet vil det kontinuerlig dannes radon. Det er ikke vist noen helsemessig risiko knyttet til uran i drikkevannet, men store konsentrasjoner av uran i bergholdig grunn hvor det er en vannkilde kan allikevel inneholde helseskadelige konsentrasjoner. Det er derimot ikke uranets stråling som kan være skadelig, men dets kjemiske egenskaper.

I Norge er det først og fremst radon som skaper problemer i vannforsyningssammenheng. Det kan finnes i mineralkorn eller løst i grunnvannet. Det er en edelgass og reagerer derfor lite kjemisk med andre stoffer. Gassen er godt løselig i vann under normale grunnvannstemperaturer.

“Hovedmålene med behandling av drikkevann er å inaktivere mikroorganismer (desinfeksjon), fjerne partikler og organisk materiale (humus), fjerne andre uønskede uorganiske stoffer og tilpasse vannkvaliteten til ledningsnettet (korrosjonskontroll). “

Radon i grunnvann

Radon er lett løselig i grunnvannet under gitte temperaturer. Om vannet derimot varmes opp (f.eks. i dusjen eller oppvaskmaskinen) fører det til at gassen fordamper og sprer seg i inneluften. Radonkonsentrasjonene i inneluften varierer ofte i løpet av året og er gjerne lavere om sommeren når det foregår større lufting av hus i forbindelse med åpne vinduer og dører. Borebrønner i fjell er som oftest lukkede systemer som kan føre radongassen direkte inn i boligen. Dette vil gi høye radonkonsentrasjoner i inneluften. Det er en høyere risiko å puste inn radonholdig luft enn å drikke radonholdig vann, selv om ingen av delen er å anbefale.

Bergarter som ofte er problematiske i forhold til innhold av radon er granitter, lyse gneiser og pegmatitter samt alunskifer. Mengden gass i brønner varierer allikevel mye og det er flere faktorer som spiller inn. Det vil være ulik sprekkdannelse fra brønn til brønn, grunnvannets strømningshastighet vil variere og det vil være ulik forvitringsgrad og sprekkdannelser som bidrar til utlufting av gassen på vei inn til huset.

Behandling

Det anbefales å ta en vannanalyse av alle vannkilder fra borebrønner i fjell for å sjekke om det er behov for behandling av radioaktive gasser i drikkevannet. Les mer om vannprøver og vannanalyser her.

Om det benyttes vann fra borebrønn i fast fjell eller det på annen måte mistenkes at  det kan være forhøyede konsentrasjoner i inneluften eller i vannet anbefales det å måle verdiene over en lengre tidsperiode.

Radon kan effektivt fjernes av at vannet luftes og avgassen føres ut av huset. Det går også an å ha en lagringstank med vann hvor radon vil halveres med tiden. I løpet av to ukers tid vil konsentrasjonen av radon være redusert til under 10%, men å ha vann lagret over tid i en tank vil i teorien gi grobunn for bakterier i vannet. Om dette er tilfellet, må vannet eventuelt etterbehandles med UV-lys vba. et UV-anlegg.

Tiltak anbefales dersom vannet inneholder mer enn 500 Bq/L for privat bruk eller mer enn 100 Bq/L om vannkilden forsyner flere husstander eller 50 personer og oppover.

Kjemiske parameter i vann

Det er flere kjemiske parametere som påvirker vannkvaliteten. De ulike kjemiske parameterne har sin egen påvirkning på vannkvaliteten. Det kreves en vannprøve for å få en oversikt over de viktigste kjemiske parameterne i vannet.

Hardhet

Hardhet er et mål på på vannets innhold av kalsium og magnesium. Hardt vann gir dårlig skumming av såpe og generelt bruksmessige problemer. Det dannes belegg i vaskemaskiner og kjeler, samtidig som det kan skade elektriske varmeelementer. Hardhet benevnes i tyske hardhetsgrader (°dH). Vann fra 0-2 dH er meget blødt, 2-5 dH blødt, 5-10 dH middels hardt og >20 dH meget hardt vann.Ler mer om hardt vann her.

Jern

Jern finnes i berggrunnen og derfor også i grunnvann. Jern kan gi utfelling, misfarging av en rustrød farge og dårlig lukt og smak på drikkevannet. Jerninnholdet bør ikke overskride 0,2 mg/L, men problem kan oppstå både ved lavere og høyere innhold. Forekomster av jern medfører normalt ingen helserisiko, men kan gi misfarging av klesvask og sanitetsporselen. Det kan også dannes slam i rørsystemet pga. utfelling og dermed tetting av dette. Høyt jerninnhold kan sette smak på vannet.Les mer om jern og mangan i drikkevannet her.

Mangan

Mangan finnes, i likhet med jern, normalt i berggrunnen og det kan derfor ofte være store mengder i grunnvann. Høyt manganinnhold har ingen helsemessig betydning, men kan gi de samme bruksmessige problemer som jern. Mangan bør ikke overskride 0,05 mg/l.Les mer om jern og mangan i drikkevannet her.

Turbiditet 

Turbiditet er et mål på vannets grumsethet og partikkelinnhold. Turbiditeten bør ikke overskride 4 FTU. Høy verdi skyldes ofte jernutfelling eller leire og kan tyde på at brønnen ikke er tett.

Fargetall

Farge på vannet skyldes oftest høyt innhold av organisk stoff (humus) eller av jern. Farge på vannet er ikke i seg selv skadelig, men det kan gi misfarging av klesvask ol. Fargetallet bør iht. Drikkevannsforskriften være under 20.

Brønn

Lave verdier for knusestyrke, slitestyrke, rundhet, gradasjon og kjemisk resisitivitet fører til utilstrekkelig hydraulikk, økt brønnstopping og skalering, høyere energiforbruk, redusert levetid og økt drift- og vedlikeholdskostnader. Dypere brønner lider også av brodannelse og fastkjøring av grus under installasjon som resulterer i ufullstending og ujevn fylling hvor plutselig tilbakeslag kan gi alvorlig brønnskade.

Lukt og smak 

Lukt og smak på drikkevannet kan være tegn på forurensning av vannet eller på at uønskede stoffer er tilført vannbehandlingen eller i ledningsnettet. Den vanligste årsaken til endring av lukt og smak på vannet er forurensning av mikroorganismer som kan finnes naturlig i vannkilden.

Hygenisk barriere 

En hygienisk barriere forhindrer at drikkevannet inneholder smittestoffer, kjemiske komponenter eller fysiske stoffer i en slik konsentrasjon at det utgjør en helsemessig risiko for forbruker. For store vannverk som forsyner mange mennesker med drikkevann, er det et krav om to hygieniske barrierer.

Organisk stoff (humus)

Innholdet av organisk stoff måles som totalt organisk karbon. Innholdet bør etter drikkevannsforskriften ikke være høyere enn 5 mg C/L. Høyt innhold i brønnvann kan tyde på at brønnen er lekk slik at det renner overflatevann inn. Høyt innhold av organisk stoff kan særlig være problem i områder med myr da myrvann inneholder mye humus. Organisk stoff gir smak og farge på vannet. Særlig små barn og syke mennesker bør ikke drikke vann med høyt innhold av organisk materiale.

pH-verdien 

pH angir vannets surhetsgrad. Det er anbefalt at drikkevann har en pH på mellom 6,5 og 9,5. Har vannet en lavere pH kan det være risiko for at vannet er korrosivt og kan løse ut metaller fra ledningssystemet og tære på rørene. Ved høyrere pH enn 10,5 er det risiko for skade på øyer og slimhinner.

Klorid

Kloridinnholdet bør ikke overskride 200 mg Cl/L da dette kan gi korrosjonsangrep på ledningsnett. Verdier over 300 mg/L kan gi en saltaktig smak på vannet. Høye kloridverdier skyldes oftest innsig fra sjøvann.

Ledningsevne (konduktivitet)

Konduktivitet viser vannets totale saltinnhold. Høy ledningsevne viser at vannet har høyt innhold av salt(er), men sier ingenting om hva slags salter det er mye av. Høyt saltinnhold gir korrosivt vann. Ledningsevne måles i millisiemens per meter (mS/m) og drikkevannsforskriften har en grenseverdi på 250 mS/m.

Fluorid

Det er antatt at mer enn 15% av drikkevannsbrønnene i fastfjell i Norge inneholder så mye fluor at det kan skade tenner under dannelse, spesielt om barn får tilført fluor gjennom tannkrem og tabletter i tillegg.

Fluor frigjøres til grunnvann ved forvitring eller anion-utveksling ved høy pH. Fluorid kalles den type fluor som er oppløst i vann og finnes i varierende mengde i berggrunnen som verken lukter eller smaker noe, som kan gjøre det vanskelig å oppdage uten å foreta en vannanalyse. Negative helseeffekter opptrer derfor først etter lang tids overforbruk.

Bakterier i vann

For å måle mengden bakterier i drikkevannet, gjøres det en analyse av kimtallet. Kimtallet gir et mål på det totale antall bakterier som er funnet ut ifra vannprøven som ble tatt ved å dyrke prøven ved 22 og 37 °C. Ved 22 °C finnes det bakterier som normalt ikke fører til noen helsemessig risiko og sykdom, men ved 37 °C, som er kroppens kroppstemperatur, kan organismer vokse som ofte utgjør en helsemessig risiko og kan føre til sykdom. E.coli er en av de få bakteriene som analyseres i tillegg til kimtallet da dette gir en indikasjon på fersk forurensning av vannkilden.

Radon

Det anslås at ca. 15% av fjellbrønner i Norge har høyere konsentrasjon av radon i vannet enn den anbefalte tiltaksgrensen på 500 bq/L. Radon er en naturlig radioaktiv gass uten lukt, smak eller farge, som er en direkte kilde til lungekreft ved inhalering.

Ved å ha en lukket borebrønn i fjell kan radongass føres direkte inn i huset og fordampe når vannet f.eks. varmes opp, kommer ut av dusjen osv. Dette bidrar til drastisk høyere radonkonsentrasjoner i inneluften. Du kan lese mer om radon i luft og grunnvann her.