Bakterier i vann 2021-07-08T20:33:15+00:00

Bakterier i vann

Ved 37 °C, som er normal kroppstemperatur, kan organismer vokse som ofte utgjør en helsemessig risiko og kan føre til sykdom.


For å måle mengden bakterier i drikkevannet, gjøres det en analyse av kimtallet. Kimtallet gir et mål på det totale antall bakterier som er funnet ut ifra vannprøven som ble tatt ved å dyrke prøven ved 22 og 37 °C. Ved 22 °C finnes det bakterier som normalt ikke fører til noen helsemessig risiko og sykdom, men ved 37 °C, som er normal kroppstemperatur, kan organismer vokse som ofte utgjør en helsemessig risiko og kan føre til sykdom. E.coli er en av de få bakteriene som analyseres i tillegg til kimtallet da dette gir en indikasjon på fersk forurensning av vannkilden.

For å begrense bakterienes tilstedeværelse i drikkevannet betraktelig benyttes UV-lys. Bakterier og virus er følsomme for ultrafiolett stråling hvor de uskadeliggjøres ved en bølgelengde på 254 nm. Bakterier, virus, alger og sopp drepes ved at DNA brytes ned og mikroorganismene får da ikke muligheten til å formere seg. Les mer om UV-anlegg her.

Les mer om vannprøver og vannanalyser her.

“Hovedmålene med behandling av drikkevann er å inaktivere mikroorganismer (desinfeksjon), fjerne partikler og organisk materiale (humus), fjerne andre uønskede uorganiske stoffer og tilpasse vannkvaliteten til ledningsnettet (korrosjonskontroll). “

E.coli

E.coli er den av de koliforme bakteriene som forekommer i størst mengde i tarminnholdet hos dyr og mennesker. Når det påvises i vannkilden, er det et tegn på at vannet kan føre med seg smittestoffer fra nylig tilført forurensing. Dette kan føre til sykdom og gjør vannet uegnet som drikkevann uten desinfisering (koking).

Koliforme bakterier, 37 °C

I tillegg til tarmbakterier (E.coli) kan koliforme bakterier omfatte lignende bakterier som finnes i naturen. Det er ikke uvanlig i overflatevann og det bidrar til å gjøre vannet utrygt for benyttelse som drikkevann før evt. desinfeksjon. I grunnvann skal det ikke forekomme. Dersom det påvises koliforme bakterier i grunnvann tyder det på at overflatevann kommer inn i vannkilden.

UV-behandling er anerkjent som en trygg og miljøvennlig måte å sikre drikkevann mot bakterier, virus og parasitter.

UV DESINFEKSJON

My skill

KLORERING

My skill

OZONERING

My skill

Hovedmålene med behandling av drikkevann er å inaktivere mikroorganismer (desinfeksjon), fjerne partikler og organisk materiale (humus), fjerne andre uønskede uorganiske stoffer og tilpasse vannkvaliteten til ledningsnettet (korrosjonskontroll).

Total antall bakterier (kimtall), 22 °C

Ultrafiltrering er en trykkdrevet membranteknologi, som separerer faste stoffer fra en løsning. Den hule fiberen, semi-permeable membranen fungerer som en absolutt barriere for å ekskludere partikler, kolloider og makromolekyler ned til 0,01µm, inkludert patogener, bakterier og virus.

Tabellen nedenfor viser kravene til grenseverdier for drikkevann fra vannverk eller annet vann som skal benyttes til annet enn privat forbruk. Det finnes ingen absolutte grenseverdier for private brønner, men det bør ikke finnes E.coli bakterier i vann som brukes til drikkevann.

Type bakterie

E.coli

Koliforme

Totalantall (kimtall)

Intestinale enterokokker

Clostridium perfringens

Prøvens volum

100 mL

100 mL

1 mL

100 mL

100 mL

Grenseverdi merknad

0

0

100

0

0

Indikatorgruppen ”intestinale entrokokker” (Tarmentrokokker) 

Tarmvirus overlever lenger i vann enn de fleste bakterier, og mye lenger enn bakterier med samme overlevelsesevne som de koliforme bakteriene. Intestinale enterokokker er derfor en indikator på mulig forekomst av smittestoffer som f.eks virus og tarmparasitter. Det skal ikke forekomme i grunnvann. Dersom de påvises, kan det tyde på at overflatevann kommer inn i vannkilden. En kan vurdere om forurensingen kan stamme fra mennesker eller dyr. Ved høyt innhold av enterokokker i forhold til E. coli, kan den fekale forurensingen mest sannsynlig stamme i fra dyr, og ved motsatt mest sannsynlig fra mennesker.

Indikatoren Clostridium perfringens 

Denne gruppen er en bakteriegruppe som vokser ved fravær av oksygen. Den finnes i avføringen fra mennesker og dyr, samt i jord. Gruppen deltar også sammen med andre bakterier i nedbrytningen av døde dyr i naturen. Clostridium har evne til å danne sporer når dens vekstforhold blir ugunstig. Disse sporene overlever meget lenge i resipientvann og er resistente mot desinfeksjonsmidler. Sporene kan også overleve ved koking. Indikatoren brukes dermed for påvisning av gammel fekal forurensing i brønner. Det skal ikke forekomme i grunnvann. Dersom de påvises kan det tyde på at overflatevann kommer inn i vannkilden. En kan dermed vurdere om kilden er avføring fra mennesker eller dyr, eller om den kan komme fra andre naturlige kilder.

Hvordan redusere bakterier fra vannkilden og gjøre det drikkbart?

For private husholdninger er den mest benyttede metoden å redusere og drepe bakterier og andre organismer i vannet et UV-anlegg. UV-anlegg uskadeliggjør bakterier, virus og andre smittefarlige organismer ved at UV-strålene trenger inn i DNA og gjør det umulig for smittestoffene å formere seg. Grunnet dette kalles UV-anlegg for en hygienisk barriere.

Kjemiske parameter i vann

Det er flere kjemiske parametere som påvirker vannkvaliteten. De ulike kjemiske parameterne har sin egen påvirkning på vannkvaliteten. Det kreves en vannprøve for å få en oversikt over de viktigste kjemiske parameterne i vannet.

Hardhet

Hardhet er et mål på på vannets innhold av kalsium og magnesium. Hardt vann gir dårlig skumming av såpe og generelt bruksmessige problemer. Det dannes belegg i vaskemaskiner og kjeler, samtidig som det kan skade elektriske varmeelementer. Hardhet benevnes i tyske hardhetsgrader (°dH). Vann fra 0-2 dH er meget blødt, 2-5 dH blødt, 5-10 dH middels hardt og >20 dH meget hardt vann.Ler mer om hardt vann her.

Jern

Jern finnes i berggrunnen og derfor også i grunnvann. Jern kan gi utfelling, misfarging av en rustrød farge og dårlig lukt og smak på drikkevannet. Jerninnholdet bør ikke overskride 0,2 mg/L, men problem kan oppstå både ved lavere og høyere innhold. Forekomster av jern medfører normalt ingen helserisiko, men kan gi misfarging av klesvask og sanitetsporselen. Det kan også dannes slam i rørsystemet pga. utfelling og dermed tetting av dette. Høyt jerninnhold kan sette smak på vannet.Les mer om jern og mangan i drikkevannet her.

Mangan

Mangan finnes, i likhet med jern, normalt i berggrunnen og det kan derfor ofte være store mengder i grunnvann. Høyt manganinnhold har ingen helsemessig betydning, men kan gi de samme bruksmessige problemer som jern. Mangan bør ikke overskride 0,05 mg/l.Les mer om jern og mangan i drikkevannet her.

Turbiditet 

Turbiditet er et mål på vannets grumsethet og partikkelinnhold. Turbiditeten bør ikke overskride 4 FTU. Høy verdi skyldes ofte jernutfelling eller leire og kan tyde på at brønnen ikke er tett.

Fargetall

Farge på vannet skyldes oftest høyt innhold av organisk stoff (humus) eller av jern. Farge på vannet er ikke i seg selv skadelig, men det kan gi misfarging av klesvask ol. Fargetallet bør iht. Drikkevannsforskriften være under 20.

Brønn

Lave verdier for knusestyrke, slitestyrke, rundhet, gradasjon og kjemisk resisitivitet fører til utilstrekkelig hydraulikk, økt brønnstopping og skalering, høyere energiforbruk, redusert levetid og økt drift- og vedlikeholdskostnader. Dypere brønner lider også av brodannelse og fastkjøring av grus under installasjon som resulterer i ufullstending og ujevn fylling hvor plutselig tilbakeslag kan gi alvorlig brønnskade.

Lukt og smak 

Lukt og smak på drikkevannet kan være tegn på forurensning av vannet eller på at uønskede stoffer er tilført vannbehandlingen eller i ledningsnettet. Den vanligste årsaken til endring av lukt og smak på vannet er forurensning av mikroorganismer som kan finnes naturlig i vannkilden.

Hygenisk barriere 

En hygienisk barriere forhindrer at drikkevannet inneholder smittestoffer, kjemiske komponenter eller fysiske stoffer i en slik konsentrasjon at det utgjør en helsemessig risiko for forbruker. For store vannverk som forsyner mange mennesker med drikkevann, er det et krav om to hygieniske barrierer.

Organisk stoff (humus)

Innholdet av organisk stoff måles som totalt organisk karbon. Innholdet bør etter drikkevannsforskriften ikke være høyere enn 5 mg C/L. Høyt innhold i brønnvann kan tyde på at brønnen er lekk slik at det renner overflatevann inn. Høyt innhold av organisk stoff kan særlig være problem i områder med myr da myrvann inneholder mye humus. Organisk stoff gir smak og farge på vannet. Særlig små barn og syke mennesker bør ikke drikke vann med høyt innhold av organisk materiale.

pH-verdien 

pH angir vannets surhetsgrad. Det er anbefalt at drikkevann har en pH på mellom 6,5 og 9,5. Har vannet en lavere pH kan det være risiko for at vannet er korrosivt og kan løse ut metaller fra ledningssystemet og tære på rørene. Ved høyrere pH enn 10,5 er det risiko for skade på øyer og slimhinner.

Klorid

Kloridinnholdet bør ikke overskride 200 mg Cl/L da dette kan gi korrosjonsangrep på ledningsnett. Verdier over 300 mg/L kan gi en saltaktig smak på vannet. Høye kloridverdier skyldes oftest innsig fra sjøvann.

Ledningsevne (konduktivitet)

Konduktivitet viser vannets totale saltinnhold. Høy ledningsevne viser at vannet har høyt innhold av salt(er), men sier ingenting om hva slags salter det er mye av. Høyt saltinnhold gir korrosivt vann. Ledningsevne måles i millisiemens per meter (mS/m) og drikkevannsforskriften har en grenseverdi på 250 mS/m.

Fluorid

Det er antatt at mer enn 15% av drikkevannsbrønnene i fastfjell i Norge inneholder så mye fluor at det kan skade tenner under dannelse, spesielt om barn får tilført fluor gjennom tannkrem og tabletter i tillegg.

Fluor frigjøres til grunnvann ved forvitring eller anion-utveksling ved høy pH. Fluorid kalles den type fluor som er oppløst i vann og finnes i varierende mengde i berggrunnen som verken lukter eller smaker noe, som kan gjøre det vanskelig å oppdage uten å foreta en vannanalyse. Negative helseeffekter opptrer derfor først etter lang tids overforbruk.

Bakterier i vann

For å måle mengden bakterier i drikkevannet, gjøres det en analyse av kimtallet. Kimtallet gir et mål på det totale antall bakterier som er funnet ut ifra vannprøven som ble tatt ved å dyrke prøven ved 22 og 37 °C. Ved 22 °C finnes det bakterier som normalt ikke fører til noen helsemessig risiko og sykdom, men ved 37 °C, som er kroppens kroppstemperatur, kan organismer vokse som ofte utgjør en helsemessig risiko og kan føre til sykdom. E.coli er en av de få bakteriene som analyseres i tillegg til kimtallet da dette gir en indikasjon på fersk forurensning av vannkilden.

Radon

Det anslås at ca. 15% av fjellbrønner i Norge har høyere konsentrasjon av radon i vannet enn den anbefalte tiltaksgrensen på 500 bq/L. Radon er en naturlig radioaktiv gass uten lukt, smak eller farge, som er en direkte kilde til lungekreft ved inhalering.

Ved å ha en lukket borebrønn i fjell kan radongass føres direkte inn i huset og fordampe når vannet f.eks. varmes opp, kommer ut av dusjen osv. Dette bidrar til drastisk høyere radonkonsentrasjoner i inneluften. Du kan lese mer om radon i luft og grunnvann her.